Austrheim Skolekorps i Haugesund vant NM i brassband i 3. divisjon i fjor. Nå sparer musikantene til en korpstur til Brighton – blant annet ved å selge saft og syltetøy fra Hervik. Og jo mer hver enkelt selger, jo billigere blir turen.
– Det er utrolig fascinerende og imponerende at den samme gjengen som vimser rundt hjemme og ikke finner sokkene sine, klarer å følge notene og spille sammen, det sier Mikael Myklebust som er far til en av de yngste i korpset.
Sønnen på 10 år stod på scenen med en stortromme som er større enn ham selv sammen med resten av Austrheim Skolekorps, da de danket ut 11 andre korps og vant NM i brassband i 3. divisjon i fjor.
Høye krav, én øvelse i uka
Austrheim Skolekorps er skolekorpset til Austrheim skole på Bleikmyr i Haugesund. Korpset, som er et rent brasskorps, har store ambisjoner for fremtiden etter seieren.
Men konkurransen er tøff. Flere av brassbandene de måler seg mot øver minst to ganger i uka.
– De er blodseriøse. Vårt korps har én fast øvelse i uka, og så er det opp til hver enkelt å øve mellom de faste øvelsene, sier Myklebust.
Han peker på dirigenten som den viktigste grunnen til at korpset satser så høyt. Dirigenten stiller høye krav til musikantene. I tillegg til ukesøvelsene har korpset seks–sju øvingshelger i året.
– Denne helgen er det seks timer øvelse på lørdag, seks timer på søndag og så konsert. Det er ganske omfattende, forklarer Mikael.
Gymsal og foreldrevakter
Og ambisjoner koster. De to største utgiftspostene i et korps er instrumenter og dirigent, kan styreleder Brynjar Aardal fortelle.
– Vi har egentlig ingen mulighet til å investere i instrumenter uten støtte fra lokalt næringsliv eller støtteordninger, sier Aardal.
Derfor holdes alt så rimelig som mulig, spesielt på tur. På turer og seminarer overnatter musikantene i gymsaler og klasserom, mens foreldre går nattevakt.
– Det er billigere enn å betale for overnattingssteder, sier Aardal.
– Jeg kan være stolt av å selge dette
Neste sommer drar korpset på tur til Brighton. For å finansiere turen trengte de nye inntekter, og korpspappa Myklebust visste hvor han skulle lete. I seks år var han nemlig daglig leder i Falkeid IL, som ble sponset av Hervik Saft og Syltetøy.
– Jeg visste at dette var produkter jeg kunne stå inne for. Jeg var ikke tilhenger av å springe rundt og selge doruller, men jeg visste at jeg kunne være stolt av å selge Hervik-produktene, derfor foreslo jeg Hervik til korpset.
– I tillegg har Hervik satt sammen en god pakke der vi sitter igjen med mye, sier Myklebust.
Det som skilte denne dugnaden fra andre, var hvor pengene gikk. Vanligvis går dugnadsinntektene til korpskassa. Denne gangen gikk fortjenesten rett inn på hver musikants eget turbudsjett.
– Jo mer du selger, jo mer har du spart til korpsturen. Selger du 30 pakker, har du spart 3500 kroner, forteller Myklebust.
Det virket. Flere musikanter solgte over 30 pakker.
– Jeg tror de fleste syntes det var motiverende. Motivasjonen var ganske stor, forteller Myklebust.
Salgsstatus ga samhold
Dugnaden ga også noe mer enn penger. Dirigent Brynjar Aardal mener salget styrket samholdet i korpset.
– Det ga litt status å selge, og det ble snakket om hvem som hadde gjort det bra. Noen gikk sammen på fritiden og solgte, noe som gjorde at de fikk tilbragt mer tid sammen utenom korpsøvingene.
Han tror korpset fort kommer til å selge Hervik-produkter igjen.
– Vi så at det ga engasjement hos musikantene, og vi fikk med oss alle. Det virket også som et produkt som var greit å selge og som folk ville ha. Mange er nok lei av sokker og dopapir.
– Det er stor konkurranse i dugnadssalg, så det er gøy å ha noe som ikke alle andre selger, sier Aardal.
Julekonsert og 2. divisjon er neste stopp
Så hva er det neste på tapetet for Austrheim Skolekorps? Først venter julestemning på julekonserten i den lokale kirken den 12. desember. På lengre sikt er målet å etablere korpset blant de beste i 2. divisjon i NM kan styreleder Aardal fortelle.
– Økonomisk handler det om å sikre driften og gjøre Brighton-turen så billig som mulig for musikantene, avslutter Aardal.
Og i Brighton står det kanskje en 11-åring bak ei stortromme som fortsatt er større enn ham selv – med en tur som delvis er betalt med saft og syltetøy.